Midler til kunstnerisk uttrykk: eksempler i litteraturen

Full, saftig, nøyaktig, lyst tale mestVel formidler tankene, følelsene og vurderingene av situasjonen. Derfor er suksess i alle virksomheter, fordi riktig konstruert tale er et meget nøyaktig verktøy for overtalelse. Det beskriver kort hva slags kunstnerisk uttrykk en person trenger for å oppnå ønsket resultat fra omverdenen hver dag, og hva betyr for å fylle arsenalen av uttrykksfullhet fra talen fra litteraturen.

Språkets spesielle uttrykksevne

Verbal form som kan tiltrekke seg oppmerksomheten lytter eller leser, for å gi et levende inntrykk på ham gjennom nyhet, originalitet, singularitet, med avvik fra det vanlige og hverdagen - dette er språklig uttrykksevne.

Ethvert verktøy fungerer bra her.kunstnerisk uttrykk, for eksempel i litteratur, er kjent metafor, zvukopis, hyperbole, personifisering og mange andre. Det er nødvendig å mestre spesielle teknikker og metoder i kombinasjoner av begge lyder i ord og fraseologiske enheter.

En stor rolle er spilt av vokabular, fraseologi, grammatisk struktur og fonetiske funksjoner. Hvert middel til kunstnerisk uttrykk i litteraturen fungerer på alle nivåer av språkferdighet.

fonetikk

Her er det viktigste - lyd, spesiell kunstneriskmottak basert på opprettelsen av lydbilder ved lydrepetisjoner. Du kan til og med etterligne lydene fra den virkelige verden - twitter, fløyte, lyden av regn, etc., for å fremkalle foreninger med de følelsene og tankene som må vekes opp i lytteren eller leseren. Dette er hovedmålet som skal oppnås ved kunstnerisk uttrykk. Flertallet av litterær lyrisme inneholder eksempler på onomatopé: Balmont er spesielt bra her i "Midnat til tider ...".

Nesten alle diktene i sølvtidenbrukt lydskriving. Vakre linjer igjen Lermontov, Pushkin, Boratynsky. Symbolistene lærte å fremkalle både hørlig og visuell, lik olfaktorisk, gustatory, taktile ideer for å flytte leserens fantasi til opplevelsen av visse følelser og følelser.

Det er to hovedtyper som mest avslører lydopptaksmidlene til kunstnerisk uttrykk. Eksempler er med Blok og Andrei Bely, de brukte svært ofte assonance - Gjentagelse av de samme vokalene eller høres ut som. Den andre typen er allitterasjonsom ofte finnes allerede i Pushkin og Tyutchev, er gjentakelsen av konsonantlyder - det samme eller lignende.

Ordforråd og fraseologi

Hovedformålet med kunstnerisk uttrykk i litteratur er troper, som uttrykkelig uttrykker en situasjon eller objekt ved å bruke ord i deres figurative betydning. Hovedtypene av stier: sammenligning, epithet, personifisering, metafor, metonymy, synecdoche, perifrase, litotes og hyperbole, ironi.

I tillegg til tropene er det enkle og effektive metoder for kunstnerisk uttrykk. eksempler:

• antonymer, synonymer, homonymer, paronymer;
• fraseologiske enheter;
• stilistisk farget vokabular og begrenset ordforråd.

Det siste punktet inkluderer argo, profesjonell sjargong, og selv ordforråd ikke akseptert i et anstendig samfunn. Antonymer er noen ganger mer effektive enn noen epitel: Hvor rent er du! - baby, svømme i en pølse. Synonymer øker fargen og nøyaktigheten av talen. Idiomer er glade for at mottakeren hører kjente og raskt går til kontakten. Disse språklige fenomenene er ikke et direkte middel til kunstnerisk uttrykk. Eksempler er heller ikke spesielle, egnet for en bestemt handling eller tekst, men som kan legge til lysstyrke på bildet og effekten på adressaten. Skjønnheten og livligheten av tale er helt avhengig av hvilke måter å skape kunstnerisk uttrykk som brukes i den.

Epithet og sammenligning

Epitetten er et tillegg eller tillegg i oversettelse fraGresk. Markerer en viktig egenskap som er viktig i denne sammenhengen, ved hjelp av en figurativ definisjon basert på skjult sammenligning. Oftere er det et adjektiv: svart lengsel, morgengrå, etc., men det kan være et epitelnavn, adverb, adverb, pronomen og enhver annen del av tale. Det er mulig å dele de brukte epithets i felles språk, folk-poetisk og individuell forfatters middel til kunstnerisk uttrykk. Eksempler på alle tre typer: dødsstil, en god ung mann, krøllete skumring. Det kan deles annerledes - på grafikk og ekspressiv: i tåken blånettene sinnsyk. Men noen divisjon er selvsagt veldig betinget.

Sammenligning er en sammenligning av ett fenomenkonsepter eller emne med en annen. For ikke å bli forvekslet med metaforen, hvor navnene er utskiftbare, bør det i sammenligning kalles både fag, tegn, handlinger etc. For eksempel: glød, som en meteor. Du kan sammenligne på ulike måter.

• instrumental case (ungdom nattergal fløy av);
• sammenlignende grad av adverb eller adjektiv (øyne grønnere Sjø);
• fagforeninger som om og så videre (som et dyr døren knirket);
• ordene ligner på og så videre (dine øyne ser ut som to tåker);
• komparative klausuler (gylden løv spunnet i dammen, bare en flokk med sommerfugler flyr på en stjerne).

I folketrykket brukes negative sammenligninger ofte: Det er ikke en hest topp ..., diktere bygger ofte ganske storefungerer alene med dette kunstneriske uttrykket. I klassikernes litteratur kan dette sees i for eksempel i Koltsovs dikter, Tyutchev, Severyanin, progoten til Gogol, Prishvin og mange andre. Det ble brukt av mange. Dette er trolig den mest populære måten å kunstnerisk uttrykke seg på. I litteraturen er den tilstede overalt. I tillegg fungerer den som en vitenskapelig, journalistisk og samtalete tekst med samme omhu og suksess.

Metafor og personifisering

Et annet svært mye brukt middelkunstnerisk uttrykksfullhet i litteratur er en metafor, som betyr en oversettelse på gresk. Ordet eller setningen brukes i figurativ forstand. Grunnlaget her er ubetinget likhet mellom objekter, fenomener, handlinger, etc. I motsetning til sammenligning er metaforen mer kompakt. Det fører bare med hva dette eller det er sammenlignet med. Likheten kan være basert på form, farge, volum, formål, følelse etc. (et kalejdoskop av forestillinger, en gnist av kjærlighet, et sjø av brev, en skattekiste av poesi). Metaforer kan deles inn i vanlig (felles språk) og kunst: gyldne hender og stjerner diamant spenning). I hverdagen har vi allerede vitenskapelige metaforer: ozonhull, solvind og så videre Suksessen til taleren og forfatteren av teksten avhenger av hvilke former for kunstnerisk uttrykk som brukes.

En slags sti som ligner en metafor er en personifisering, når tegn på levende vesen blir overført til objekter, begreper eller fenomener av naturen: legg søvnig tåke, høstdag ble hvit og gikk ut - Personifisering av naturfenomener, som skjer spesielt ofte, blir sjelden den objektive verden personifisert - se Anns "Violin and Bow", Mayakovsky "Cloud in Pants", Mamin-Sibiryak med sin "godmodig og koselig fysiognomi hjemme"og mye mer. Selv i hverdagen ser vi ikke lenger avatarene: Enheten sier at luften helbreder, økonomien har rørt og så videre Det er knapt noen bedre måter enn dette kunstneriske uttrykk, og maler en tale fargerikere enn personifiseringen.

Metonymy og synecdoche

Oversatt fra det greske metonymiet betyromdøping, det vil si navnet overføres fra objektet til objektet, der grunnlaget er adjacency. Bruken av kunstnerisk uttrykk, spesielt som metonymy, er veldig søt for fortelleren. Tilkoblinger på prinsippet om adjacency kan være følgende:

• innhold og innhold: spis tre tallerkener;
• forfatter og arbeid: scolded homer;
• handling og instrument: dømt sverd og branner;
• emne og materiale av emnet: spiste gull;
• sted og skuespillere: byen var brølende.

Metonymy utfyller kunstverketuttrykksfullhet av tale, med det er lagt til klarhet, nøyaktighet, figurativhet, klarhet og, som ingen epithet, laconicism. Ikke for ingenting, det brukes av forfattere og publikum, det er fullt av samtale tale av alle samfunnssektorer.

I sin tur er typen av metonymy -synecdoche, på gresk, er korrelasjonen også basert på å erstatte betydningen av ett fenomen med meningen med et annet, men bare ett prinsipp er det kvantitative forholdet mellom fenomener eller objekter. Du kan overføre denne måten:

• mindre for mer (til ham fuglen flyr ikke, tigeren går ikke; ta en drink et lite glass);
• del til helhet (skjeggat du er stille? Moskva godkjente ikke sanksjoner).

Perifraser, eller parafraser

En beskrivelse eller en beskrivende setning, oversatt fra gresk, er en tur som brukes i stedet for et ord eller en kombinasjon av ord, er omskrivning. For eksempel skriver Pushkin "Peter Skaperingen", og alle forstår at han mente Petersburg. Perifraz gir oss følgende:

• identifisere hovedtrekkene til elementet som vi skildrer;
• unngå repetisjon (tautologi);
• evaluere bildet sterkt
• gi teksten en sublime patos, patos.

Perifraser er ikke tillatt bare i næringsliv ogOffisiell stil, i resten er det nok. I samtaletekst eksisterer det oftest med ironi, sammenføyning av disse to måtene for kunstnerisk uttrykk. Det russiske språket er beriket ved sammenslåingen av forskjellige troper.

Hyperbola og litotes

Et figurativt uttrykk med en overdrevet overdrivelse av et tegn eller tegn på en gjenstand, handling eller fenomen er en hyperbole (oversatt fra gresk som overdrivelse). Litota - tvert imot, en underdrivelse.

Tanker blir gitt en uvanlig form, lyseemosjonell farging, overbevisende vurdering. Spesielt godt, skape tegneserier. Brukes i journalistikk som den viktigste middel til kunstnerisk uttrykk. I litteraturen er disse stiene ikke nok uten sjelden fugl på Gogol vil nå bare til midten av Dnieper; små kyr Krylov og lignende er mange i nesten alle forfatterskap.

Irony og sarkasme

Oversatt fra gresk betyr dette ordetpretense, som er ganske konsistent med bruken av denne stien. Hvilke kunstneriske uttrykk er det nødvendig for latterliggjøring? Erklæringen skal være motsatt av den direkte betydningen, når en helt positiv vurdering skjuler hån: smart hode - En appell til Åsen i Krylovs fabel er et eksempel. "Hero unsinkability"- den ironi som brukes innenfor rammen av journalistikk,hvor sitater eller parentes ofte settes. Middelene til å skape kunstnerisk uttrykksfullhet er ikke utmattet av det. Ironisk nok, i høyeste grad, er ond, kaustisk, sarkasme ofte brukt: kontrasten mellom det uttrykte og det underforståtte, samt den tilsiktede eksponeringen av det underforståtte. Skandaløs, skarp eksponering - hans håndskrift: Jeg pleier å argumentere for smaken av østers og kokosnøtter bare med de som spiste dem. (Zhvanetskiy). Sarkasmalgoritmen er en kjede av slike handlinger: Et negativt fenomen gir opprør og sinne, da oppstår en reaksjon - den siste grad av emosjonell åpenhet: matet griser verre enn sultne ulver. Imidlertid bør sarkasme brukes så mye som mulig.mer nøye. Og ikke ofte, hvis forfatteren ikke er en profesjonell satirist. Selve sarkasmen bærer ofte seg smartere enn andre. Men ikke en eneste satirist kom for å få kjærlighet ved utgangen. Hun og hennes utseende er alltid avhengig av hva kunstnerisk uttrykk er brukt i evalueringsteksten. Sarkasme er et dødelig kraftig våpen.

Ikke-spesialisert språkordforråd

Synonymer bidrar til å gi talen de mest subtile følelsesmessige nyanser og uttrykk. For eksempel kan du bruke ordet "løp" i stedet for "løp" for større uttrykksfull kraft. Og ikke bare for henne:

• avklaring av selve tanken og overføringen av de minste semantiske nyanser;
• evaluering av den portretterte og forfatterens holdning;
• intens uttrykksforbedring;
• dyp avsløring av bildet.

Antonymer er også et godt uttrykksfulle verktøy. De klargjør ideen, spiller i kontrast, karakteriserer dette eller det fenomenet mer fullstendig: Glossy avfallspapirflom, og ekte fiksjon - en streamlet. Fra antonymer forekommer og i stor grad kreves av teknikernes forfattere - antitese.

Mange forfattere, og bare notatbok, vil gjerne spille med ord som sammenfaller i lyd og til og med skriftlig, men har forskjellige betydninger: kul fyr og kokende vann, så vel som bratt kyst; mel og mel; tre i dagboken og tre grundig flekk. Og anekdote: Lytt til sjefene? Det er virkelig, takk ... Og sparken. Dette er homonymer, homografier og homofoner.

Ord som ligner på stavemåte og lyd, men med helt forskjellige betydninger, brukes også ofte som ordspill og har tilstrekkelig uttrykksevne for smart bruk. Historie - Hysteri; maitre - millimeter og så videre.

Det bør bemerkes at slike ikke-grunnleggende måter å kunstnerisk uttrykk, som synonymer, antonymer, paronymer og homonymer, ikke brukes i offisielle og forretningsstiler.

Frasologiske enheter

Ellers - idiomer, det vil si, setningsklar klar.Også uttrykkene legges til høyttaleren eller forfatteren av veltalenhet. Mytologisk bilder, høyt eller samvittighetsfullt, med en ekspressiv vurdering - positiv eller negativ (liten yngel og øyepike, såpe i nakken og Damokles sverd) - alt dette forbedrer og dekorerer med klarhettekstbilde. Saltet av idiomer - en spesiell gruppe - aphorisms. Dypeste tanker i den korteste utførelsen. Lett å huske. Brukes ofte, som andre uttryksformer, i en kunstnerisk tekst. Her kan du også inkludere ordsprog og ordsprog.