Norsk etternavn: underholdende fakta

"Hva er i et navn for deg?""- en velkjent setning fra diktet av A.S. Pushkin. Han er imidlertid dette spørsmålet svarte svært beskjedent, noe som tyder på at før eller senere vil den dø, glemt, som "lyden av natten i skogen av døve". Men heldigvis var den russiske klassikeren feil. Og på regningen selv, og om begrepet "navn" som en helhet, fordi det er skjult mye. Hva akkurat? Om dette og ikke bare vil vi bli fortalt av vakre norske navn og navn.

Nasjonale egenskaper

Det er AP. Chekhovs bemerkelsesverdige frase at de ennå ikke har oppfunnet et slikt objekt som ikke ville passe til det jødiske familienavnet. Vel, Anton Pavlovich, som alltid, er ironisk og nøyaktig! Og seriøst er ethvert navn eller etternavn direkte knyttet til nasjonaliteten. Når alt kommer til alt, ringer barnet ved navn på sitt folk, foreldre når det går nasjonalt genet til ham, noe som vil forbinde ham ikke bare med sine nære forfedre, men med hele folket, hans historie og kultur. Sannsynligvis har femti prosent av norske borgere tradisjonelle norske navn, og andre halvdel er europeiske. Sistnevnte er vanligvis lån fra kirkekalenderen.

verdi

Hvert navn og etternavn har sin egen betydning. Med hva eller med hvem er de norske navnene tilknyttet? I oldtiden hadde mange folk ingen forskjell mellom kallenavnet og navnet selv. Det var heller ikke de gamle skandinaverne som på den tiden bebodde det moderne norske territorium. Over tid stoppet folk med å bruke kallenavn som "Evil Eye", "Bullish Bone", "Wolf's Mouth" og så videre. Vi kan imidlertid ikke si at denne trenden helt forsvant.

For eksempel er mange moderne norske navn og navn knyttet til dyre totems:

• Bjørn er en bjørn;
• Bernhard er en modig bjørn;
• Bjørgulv - en kombinasjon av to ord bjarga - å beskytte, lagre og úlfr - ulven;
• Chickadee - tit;
• Olv - ulven;
• Svane er en svane.

Vi bør også nevne navnene dannet på grunnlag av kallenavn og tilknytning til miljøet:

• Vind er vind;
• Blizzard - snøstorm;
• Gran - gran og mange andre.

Og til slutt, ikke mindre tallrik de norske navnene som betegner ansettelse av personen, gjør personlige egenskaper:

• Stian - en reisende, en vandrer
• Helge - hellig, hellig;
• Henrik - den mektige, lederen, herskeren;
• Olve - heldig, glad;
• Ottar - kriger, forsvarer, frykt-inspirerende, horror;
• Bodvar - våken, forsiktig kriger;
• Boye - messenger, messenger og andre.

Nasjonalt domene

Det er interessant å merke seg at opp til begynnelsenTjuende århundre, de fleste skandinaver hadde ikke engang navn. De brukte patronymics i stedet. Derfor slutter mange norske etternavn (mann) i sønn, sen, som i bokstavelig oversettelse betyr "sønn". For eksempel, blant de vanligste, kan du finne slike alternativer som:

• Hansen er Hans sønn;
• Karlsen er sønn av Charles;
• Larsen er sønn av Lars og andre.

Som for kvinner er slutten ordet datter - datter. For eksempel kan kvinnelige norske etternavn være:

• Anderdatter - datter av Andre;
• Johandatter er datter av Johan;
• Jendatter er datter av Jena og mange andre.

Et annet trekk ved navnene på de innfødte i Norge er at de kan bestå av to eller flere ord. Den andre delen er som regel slike leksikalske enheter som:

• bunn - bunnen;
• feltfelt;
• hennes mann er hennes ektemann;
• steinstein, stein;
• skog - skogen;
• master-master.

Her kan det sies at alle ovennevnte etternavn har et såkalt nasjonalt domene, som bidrar til å bestemme hvilke personer som kommer fra hvilken nasjon eller nasjon denne eller den personen.

oversettelse

Navnene er som regel ikke egneoversettelse. Overgangen fra et språk til et annet skjer ved hjelp av transkripsjon eller transliterasjon, det vil si ved å kopiere uttalen eller stave et navn.

Hvor riktig å passere i cyrillics norskenavn og etternavn? Problemet er veldig vanskelig. Hvorfor? En funksjon av det norske språket er tilstedeværelsen av sine to offisielle alternativer. Den første er bokmål, som i bokstavelig oversettelse betyr "boktal". Og den andre - Nynorsk eller Nyunoksh - det nye norske språket. Sistnevnte oppsto som et virkelig norsk alternativ til bokmålet, som ble dannet på grunnlag av dansk språk etter fire århundrer dansk regjering i Norge. Det såkalte dansk-norske språket er imidlertid mer populært blant befolkningen. Omtrent 90 prosent av befolkningen snakker det. Alle de sentrale massemediene er trykt på den. I tillegg til dette offisielle paret er det mange flere dialekter.

Derfor er nesten alle norske,reiser gjennom sider av den russiske pressen, kjøper straks to portretter. For eksempel kan Olav være både Olaf og Ulaf; Anders heter Anders og Andes; Eirik viser seg å være Eirik og Airik. Og disse er ikke isolerte tilfeller.