Kjernekraft: Historie og modernitet

Siden 1970, over hele verdenTraktaten om ikke-spredning av atomvåpen (NPT), som identifiserer nukleare krefter og regulerer omfanget av deres ansvar med hensyn til våpnene sine. Under traktaten har USA, Storbritannia, Frankrike, Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen fått status som nukleare stater (nå Russland, som lovlig etterfølger). Det var i disse landene at testeksplosjonene ble utført før 1967, slik at de kom offisielt til "atomklyngen".

PT-traktaten forplikter atomkraftenehva slags ikke overføre sine våpen eller teknologi for produksjon til land som ikke har det, ikke å oppmuntre og ikke bidra til produksjon av slike våpen i dem.

Man kan dele erfaring og hjelpe hverandre, men bare i fredelig bruk av energien til en atomeksplodering.

Kontrakten sier at hvis et atomangrep vil bli påført landet, som ikke har slike våpen, vil det stå på sitt forsvar de andre atommaktene i verden, ifølge FN-pakten.

Mer enn 170 land deltar i PT-traktaten, og den opererer på ubestemt tid.

Faktisk, til nå har atomvåpen blitt utviklet og testet i Pakistan, Iran, India, Sør-Afrika og Nord-Korea, men lovlig er disse landene ikke blant de nukleare.

Pakistan og India gjennomførte nesten samme tester. Dette skjedde i 1998.

I utgangspunktet signerte Nord-Korea NPT-traktaten,men i 2003 offisielt erklærte seg fri fra forpliktelsene i denne traktat. Og i 2006 gjorde DPRK den første testeksplosjonen på sitt territorium.

Til antall land som har atomvåpen, refererer mange til Israel. Men landets offisielle myndigheter har aldri bekreftet eller nektet at slike utviklinger og forsøk blir gjennomført i landet.

I 2006 ble atomkraftene påfyllt av en annen deltaker. Irans president uttalte offisielt at i laboratoriebetingelsene er teknologien for kjernekraftproduksjon fullstendig utviklet.

På territoriet til de tre tidligere republikkene i Sovjetunionen(Ukraina, Kasakhstan og Hviterussland) hadde også missiler og warheads som forblev i sitt eierskap etter landets sammenbrudd. Men i 1992 undertegnet de Lisboa-protokollen om begrensning og reduksjon av strategiske våpen og ble faktisk kvitt slike våpen. Kasakhstan, Hviterussland og Ukraina har sluttet seg til PT-medlemslandene og er nå offisielt vurdert som ikke-atomkraft.

Republikken Sør-Afrika ble også etablertatomvåpen og gjennomførte sine tester i Indiskehavet i 1979. Kort tid etter ble imidlertid utviklingen av programmet avsluttet, og fra og med 1991 begynte Sør-Afrika formelt å inngå i PT-traktaten.

Nå i verden er det en egen gruppe land,som teoretisk har mulighet til å skape atomvåpen, men av militære og politiske grunner, anser dette upassende. Eksperter refererer til slike land noen land i Sør-Amerika (Brasil, Argentina), Sør-Korea, Egypt, Libya, etc.

De såkalte "latente" atomkraftene kan om nødvendig bytte industrien til produksjon av våpen ved bruk av to-bruksteknologier.

I de senere år har verdenssamfunnet erklærtreduksjon av deres arsenaler av våpen, samtidig som de gjør det mer moderne. Men fakta er de av de 19.000 atomvåpen som for øyeblikket er tilgjengelige i verden, 4400 er stadig i en tilstand med høy kampberedskap.

Reduksjon av armerings arsenal finner sted ihovedsakelig på grunn av reduksjonen i kampreserver i Russland og USA, samt på grunn av nedskrivning av foreldede missiler. Likevel fortsetter både de offisielle nukleare landene og Pakistan og India å distribuere nye våpenutviklingsprogrammer. Det viser seg at i praksis, og ikke i ord, ikke et av landene er klare til å helt forlate sitt atomvåpenarsenal.