Hva ble ansett som "ikke comme il faut" i gamle dager, og at det er upassende nå?

I Russland har det vært tider da russerneord, og russisk person, i henhold til klassikerne, for å møte var ikke lett, selvfølgelig, i en verden av lys og demi-monde. Da ble språket vårt fylt opp med mange franske lån. I det tyvende århundre, som de fleste av forlatte, kan de fortsatt bli funnet i verk av Tsjekhov, Staritskogo, Bunin og andre klassikere på slutten av det nittende og tidlig tjuende århundre, men de brukes, heller, med en ironisk tone. I dag, igjen i mote, utenlandske ord, særlig de som brukes av våre forfedre før revolusjonen. Å gjøre en bemerkning om inappropriateness av et objekt i miljøet, designere bruker uttrykket "ikke comme il faut." Og hva betyr faktisk denne setningen?

Ikke slik du trenger

Det franske uttrykket comme il faut er oversattsom "som det burde være." I kombinasjon med å nekte russisk "nei", erverver den motsatt mening (ikke comme il faut). Selvfølgelig handler det ikke om grammatiske feil eller brudd på trafikkregler, men om normer for etikette. Med dette har vi dessverre ofte problemer - mangel på et system med transplantasjon av estetiske begreper, som har blitt observert i mange tiår, påvirkes. Hva er egentlig en synd å gjemme, på den tekniske siden av utdanningen, ignorerte våre universiteter helt så viktig en del av opplysning som evnen til å oppføre seg, riktig snakke, spise, kle seg og andre øyeblikk, i gamle dager ganske naturlig. Ingen er overrasket over en mann med ingeniørens diplom (noen ganger ikke med en), chomping ved et bord som slår seg ikke i tonen til en skjorte og en drakt, som ikke kan invitere en dame til å danse. Spesielt deprimerende, hvis standarder for oppførsel ikke er opplært offiserer, og andre eksperter er heller ikke alltid tiltalende. De er ikke skyldige, de har bare ikke forklart hva en comicalo er.

Sovjetisk etikette

Folk av den eldre generasjonen vet, og unge menneskerDet er kjent fra filmene at inntil slutten av syttitallet i Sovjetunionen uten uavgjort lot de ham ikke inn i restauranten. I teatrene var situasjonen litt friere, men til spillet tenkte hver tilskuer på hvordan å kle seg ordentlig. Mennene tok jakkepar fra skapet, kvinner - deres vakreste kjoler. Hvis det var ornamenter, så hadde de dem, og fra hvem de var fraværende, klarte de med elegante kostymsmykker. Et sofistikert gammelt regime-konsept ble ikke brukt, men våre medborgere hadde selvsagt ikke forstått at en fungerende generell eller gammel bukser med en genser som var ute på plass i kulturens sentrum, var "ikke comme il faut". Forresten, arbeidere, bønder, intellektuelle og studenter syntes det var nødvendig å ha minst en elegant drakt i garderoben, eller bedre to, lys (grå eller beige) og mørk (blå eller svart).

Om hva du trenger, holder gaffelen til venstre og kniveni høyre hånd var de fleste oppmerksomme på historier om kjennere av etikette, men dette endte i hovedsak med informasjon om gode manerer. Det var oversatte bøker (vanligvis polske eller tsjekkiske forfattere), som beskrevet i detalj hva de skal ha og hvordan de skal oppføre seg for å bli kjent som en velopdrettet person. Sirkulasjoner av disse publikasjonene ble kjøpt opp umiddelbart. Profesjonelt trent i etiketten til fremtidige diplomater.

Ny russisk estetikk og overvinne den

I opphopningsperioden for innledende kapital,Etter å ha kommet til nittitallet, oppstod en ny klasse for vårt land: en klasse av raskt voksne rike entreprenører, for hvem penger tjent eller "gjort" av dem ble tiltaket til universell ekvivalent. Den respektive og svært spesifikke smaken av "livets herrer" har betydelig påvirket den offentlige bevisstheten. Befolkningen, som oppfattet den nye russiske estetikken som "ikke comme il faut", ble tvunget til å legge opp de ideene som ble pålagt ham om hensiktsmessigheten til en bestemt måte å oppføre seg på eller forandre seg på. Diamond øredobber i kombinasjon med en bikini badedrakt eller fasjonable shabby jeans har blitt normen. Noen av disse oppførselene har overlevd i dag, men vi må hylle de overlevende representanter fra næringslivet, de fortløpte raskt denne barndomssykdommen til "høyrefløyen". Tilsynelatende var det lærere som forklarte for flertallet av nye millionærer hva det betyr "ikke comme il faut". Eller kanskje de oversett oversjøiske reiser ...