Hvem er de tians, eller japansk på russisk?

Ethvert språk er et svært variabelt fenomen. Han forbedrer kontinuerlig, kaster unødvendig og ivrig etter å akseptere nye ord, tilpasser han overraskende til sine bærere, beriket med nye, hittil ukjente vilkår. De fleste av de nye ordene kommer fra engelsk, men asiatiske land, som fortsatt ser ut til å være mange europeere helt uforståelige, blir stadig populært blant unge mennesker. Japanske tegneserier "anime", tegneserier "manga", korte serier - "doramy" - alt dette gir mange nye ord i ungdommens slang.

Hvem er chan og kun, hvordan har de på seg kigurumi og hva er skjønnheten i Onigiri? Det er veldig enkelt å svare på disse spørsmålene, det er nok å stupe inn i den fantastiske kulturen til Landet av det Rising Sun.

Forskjell i appeller

På mange europeiske språk er det en forskjellmellom adressering til en mann og en kvinne, men vanligvis uttrykkes det i forskjellige ord som brukes før etternavnene (Herr Smith og Frøken Smith, Herr Crank og Frau Crank). I Asia er alt akkurat det motsatte: De har spesielle suffikser, som ikke bare gir sex, men også sosial status, blir satt etter samtalers navn eller etternavn. "Tian" og "kun" refererer nettopp til disse "reversible" suffikser. I tillegg er de fremdeles mindre kjærtegne partikler, understreker en slags eller tvert imot disparaging attitude.

Forresten, her kan deres rolle fortsatt spilleuoverensstemmelser - europeerne kan ikke være enige om det er en myk "h" lyd på japansk eller om den skal erstattes med "t". Det er på grunn av dette at i stedet for "chan", "chan" ofte uttalt, betyr ikke meningen med dette.

Så, hvem er Tian og Coons?

Slike fantastiske suffiks

Kun-suffikset brukes vanligvis av menn ellerå henvise til en mann. Men hans forklaring er litt rart for det europeiske: dette er en vennlig holdning, men samtidig bevare en viss avstand mellom samtalerne. I samme anime hører han oftest i samtaler mellom klassekamerater eller venner.

Og chan? Hva er det Dette suffikset er sugary-sweet, lisp, vanligvis brukt i samtaler med de som er yngre enn høyttaleren eller lavere i sosial status, men som er nær ham. Det vil si bruken av ordet "chan" for konvertering av en voksen til et barn, en fyr til en elsket jente, et lite barn til sin jevnaldrende (bare en liten!) Er ganske vanlig.

Forsiktig!

Men det er alltid fallgruver. Hvem slike er trukket, er det allerede klart. Men fans av anime vil legge merke til at noen ganger i favoritt serier brukes dette suffiks av jenter til å appellere til kollegaer. Hva skal jeg gjøre med dette?

Faktisk, bruken av "chan" i forhold tilen person lik i sosial stilling, uhøflig. Ingen utdannet japansk vil bruke dette suffikset med navnet på en ukjent jente eller bare en kjæreste, fordi han vil fornærme henne med den. Det samme gjelder å ta opp gutta - for dem er det ikke bare uhøflighet, men også vekt på femininitet, kanskje til og med noen respekt for samtalepartneren.

Vel, da. Tian - hva er dette? Dette er et suffiks, som gjør det ikke bare mulig å vise sin hyggelige holdning, men også å ydmyke en annen person - en fin linje mellom godhet og uhøflighet krysser veldig enkelt.

Og på russisk?

Hvem er yang og kun på japansk - det er klart. Men overgangen av ord fra ett språk til et annet er ofte ledsaget av en forandring av deres mening. For eksempel er den samme lyden på russisk og engelsk ordet "nøyaktig" i det første tilfellet "ryddig", som i den opprinnelige - "eksakt". Våre suffiks har også gjennomgått lignende endringer.

Og hvem er en slik sjanse i ungdommen til russiske høyttalereland? Dette er enhver jente, det spiller ingen rolle om hun er asiatisk eller europeisk. Bare betegnelse av det kvinnelige emnet. Det er fra dette at den kjente i runet "chan ikke er nødvendig" - avvisningen av ethvert forhold til jentene. I sin tur er "kun" absolutt noen fyr.

Paradoksalt og interessant, hvis suffikset "chan" brukes av både ungdom og ungdom av begge kjønn, er "kun" mer vanlig blant jenter i ungdoms- og middelalderalder.

totalt

Snakk om å låne fra japansk, innflytelsekino og musikk for unge mennesker kan være veldig lange. Det viktigste å forstå er at ingen nye ord vil erstatte skjønnheten og primordialnessen til det russiske språket. Det er alltid problemet med misforståelser mellom "initierte" (i denne situasjonen, støtter fans av Japan i denne rollen) og vanlige mennesker i tillegg kan de som virkelig er interessert i østkulturen, noen ganger fornærme at de unges uforsiktighet følger mote, som absolutt ikke vil vite noen historie , ingen regler for bruk av visse setninger. Det er nettopp de som elsker Japan som er fornærmet av spørsmålet om hvem tyanerne er - for dem er det det samme som å erklære "polta" (det er uakseptabelt at lånte ord ikke kan aksepteres, som mange russespråklige Internett-brukere gjør). Så det er bedre å bruke enkel "jente", "jente", "kvinne", "dame" og mange andre ord for den rettferdige halvdel av menneskeheten, i stedet for å engasjere seg i den dumme kopiering av japanske suffikser.